onsdag 26. januar 2011

Soalala, Baly og magesjuke

Den siste måneden har nettet her på Shalom vært nede. Nå er det derimot på igjen og jeg benytter annledningen med å komme med en aldri så lite oppdateringsinnlegg, nok en gang.

Den store begivenheten i januar var turen til landsbyene Soalala og Baly. 
Torsdag morgen fikk vi beskjed om å pakke, vaske og gjøre oss klar til båttur klokken 18.00 samme dag. Tre timer forsinket forlot endelig Shalombåten havna i Mahajanga med kurs sørover, til Soalala. Etter kveldsmat rigget jeg meg til med liggeunderlag og sovepose før jeg sovnet inn under den stjerneklare himmelen. Etter en herlig seilass i sol og varm bris var vi fremme i Baly-bukta klokka fem neste dag. De neste fem dagene gjorde vi to skoler klare til skolestart, en i Baly og en i Soalala. Vi fikset pulter, malte vegger, ryddet osv. Dessverre fikk jeg ikke bidratt med så mye da jeg i et svakt øyeblikk presterte å hive i meg store mengder av en lite kvalitetssikret mangosalat. Denne gikk rett til angrep på magesekken og satte meg ut med feber og magasjuke. Det var utrolig kjipt, men samtidig ga deg meg en mulighet til å erfare en ny side ved gassisk kultur. Når noen er syke eller nedfor lar man dem ikke bare ligge for seg selv. Stadig kom det folk ned i lugaren og spurte hvordan det gikk og kom med oppmuntringer. Selv om det var litt slitsomt å skulle forstå hva de spurte om på gassisk når jeg lå der med feber og hodepine var det utrolig koselig å vite at de brydde seg og ville hjelpe. Nettopp det er noe jeg liker ved gassisk kultur, nemlig fellesskapet. Folk tar så godt vare på hverandre og bryr seg. Etter to dager var jeg allerede frisk igjen og kunne bli med å jobbe den siste dagen. Stas!
Torsdag morgen satte vi kursen hjem mot Mahajanga. Selv om jeg hadde vært syk, sliten og var nokså lei av ikke å forstå gassisk hadde turen vært en fin opplevelse jeg aldri ville ha gått glipp av. På veg hjem til Mahajanga svømte delfiner omslørt av lysende morrild opp forran båten og ønsket oss velkommen hjem. En verdig avslutning:) 


Pastoren i landsbyen var veldig stolt av motorsykkelene sin, og ville mer enn gjerne at vi skulle ta bilder.

Alex og vennen


Urgh!


Samuel og kapteinen

Soalala

kokos..

Hva gjør du når du kommer til en fremmed gassisk landsby? danser!



The Captain

Kokken og en pastor